Under og etter fødselen

Logo NFIM HIVretlin2017 Header

Fødsel

Forløsningsmetode bør planlegges i god tid og senest ved konsultasjon hos fødselslege ca i uke 36. Både risiko for virusoverføring til barnet og obstetriske faktorer er avgjørende for valget.

  1. Vaginal forløsning kan anbefales ved hiv-RNA <50 kopier) ved uke 36 og helst ved minst to foregående målinger, så sant obstetriske faktorer ikke taler mot det. Kvinnen bør motiveres i god tid før fødselen. 
    Ved vaginal forløsning følges vanlige obstetriske retningslinjer. Man må informere kvinnen om at selv om man forventer vaginal fødsel kan det skje endringer underveis. Amniocentese, skalpelektroder og annen instrumentasjon av barnet bør sannsynligvis unngås, men smitterisikoen til barnet ved disse inngrepene er usikker ved supprimert virus. Risiko for smitte må veies mot gevinster av slik instrumentering.
  2. Planlagt keisersnitt i uke 38 anbefales ved hiv-RNA >50 kopier/ml eller ukjent virusnivå ved uke 36. Fordelen av keisersnitt vs. vaginal forløsning er usikker ved hiv-RNA mellom 50 og 1000 kopier/ml, og individuell vurdering må foretas.
  3. Primær vannavgang ved/ nær termin har vært assosiert med økt risikoritte til barnet, og risikoen øker jo lengre tid fra vannavgang til forløsning. Hos kvinner med planlagt vaginalforløsning og supprimert virus er denne risikoen sannsynligvis svært liten, men for å minimere risiko anbefales induksjon av fødsel. Keisersnitt er i utgangspunktet ikke indisert. Hos kvinner med hiv-RNA >50 kopier/ml anbefales keisersnitt så sant fødselen ikke vurderes nært forestående og iv zidovudin. Nytten av dette usikker, ved hiv-RNA <1000 kopier/ml.
  4. Ved preterm fødsel/ vannavgang (<uke 34) gis steroider for lungemodning etter vanlige retningslinjer. Keisersnitt foretrekkes av smittehensyn, men andre hensyn må også taes ved valg forløsningstidspunkt og -metode.